Når valgsedlene har senket seg

Plutselig var den her, postvalgkamphverdagen. Brått illustrert av to dager på rad med intet annet program enn min vanlige fulltidsjobb. Ingen morgenaksjon, ståing i bod etter jobb, husbesøk, kampanjeskoleringer eller evig bollepakking. Deler av partiet er fullt i gang med forhandlinger om politikk og posisjoner, så de har fortsatt noen travle dager foran seg, og vel er det.

Men for de av oss som har levd og åndet valgkamp det siste halvåret, og spesielt intenst den siste måneden, så blir overgangen til det "sivile" liv bråere. Det blir et slags tomrom.

Om ikke lenge begynner arbeidet med program, nominasjoner og ikke minst valgkamp til lokalvalget om to år, hvor Trondheim og Sør-Trøndelag også skal få et velfortjent borgerlig styre. Og det vil ta tid. Det er mange som skal høres i skikkelig utforming av politikk, og det er mange hensyn å ta når listeforslag skal settes sammen.

Men enn så lenge er det brått og plutselig stille. En liten stund. Kunne jeg brukt tiden på mer politikkarbeid? Selvsagt. Kommer jeg til å gjøre det? Neppe. Disse få dagene skal feires, helt for meg selv. De skal nytes med fornøyd uvirksomhet. Her i Trøndelag har værgudene vært i godt humør hele valgkampen (bortsett fra en viss lørdag), så vi har fått en utsettelse på høsten, og den kan nå endelig nytes!

Tenk grønt - stem blått!

Alt for lenge har venstresiden fått dominere miljøspørsmålet med sine rødideologiske rop om forbud og atter forbud, om hvor sykt vårt samfunn er som forurenser sånn. Og det har stort sett blitt møtt med stadig mer distansering fra problemet. Jo høyere de har ropt og hvest om at vårt forbruk må kuttes, at vil alle må slutte å kjøre bil og fly, jo mer har de galvanisert motstanden mot miljøløsninger.

For det er nemlig ikke sånn at den eneste måten å løse klimaproblemene og berge miljøet vårt på er å bli hippier som danser rundt i en eng og tygger gress. Det er kommet mange gode idéer og bedre løsninger siden 70-tallet. La oss se på noen av de, og hvordan vi gjennom praktiske og gjennomførbare løsninger kan bidra til å bevare miljø og klima.

En av de to største energislukene i Norge, og de med desidert størst "carbon footprint", er bil- og transportparken vår. Bilparken vår slipper ut store mengder karbonmonoksid og andre stoffer ut i luften og naturen vår, det er helt riktig. Men nyere biler er mer og mer miljøvennlige. Volkswagen Blue Motion har f.eks. lavere utslipp enn en Toyota Prius med mange kjøremønstre. Og på kort tid har nullutslippsbiler med elbiler i spissen gått fra å være enkle små plastkasser på hjul til å være fullverdige biler med lengre og lengre rekkevidde og mer og mer av komforten vi er vant med i vanlige biler. Nissan Leaf ble årets bil i 2011, og nye Tesla Model S ligger an til å være nok en revolusjon på elbilfronten, og enda er det mye spennende på horisonten. Det er til og med laget flere elektriske busser som blir større og større og har lengre og lengre rekkevidde. Det er bare et spørsmål om tid før det lages elektriske lastebiler som har lang nok rekkevidde og kan lades fort nok til å kunne begynne å erstatte den bensindrevne tungtransporten.

Høyre vil:

• gjennomgå bilavgiftene for å gjøre det mer lønnsomt med miljøbiler, som plug-in hybrid
• innføre krav om at alle nye drosjer, ferger og tog samt nye kommunale og statlige kjøretøy skal ha lave eller null utslipp innen utgangen av 2018.
• forlenge avgiftsfritaket for miljødrivstoff fram til 2020.
• gi mer penger til bykommuner som satser kollektivt og sikre 50 prosent statlig finansiering til store bybaneprosjekter

Et annet stort energisluk med stort carbon footprint er bygninger. Enorme mengder strøm går med på å varme opp, kjøle ned, lufte og belyse bygninger landet rundt. 

Høyre vil:

• stille strengere krav til energieffektivisering.
• at alle nye offentlige bygg skal være såkalte lavenergihus
• at Husbanken og Enova skal ha gode støtteordninger for energiøkonomiseringstiltak i bedrifter og husholdninger.
• sette et kvantifiserbart enøk-mål for 2020 og 2040.
• innføre skattefradrag for utgifter til enøk og gi mer støtte til utskifting og konvertering av oljefyr.

For både bygninger og biler ønsker Høyre å la det offentlige gå foran og være med på å skape etterspørsel etter miljøvennlig teknologi som både fungerer og som evner å dekke de behov vi har for transport, lys, varme og andre ting som ikke kan ignoreres.

Troen på det frie markedet som det beste verktøy også til å løse miljøutfordringene, er grunnen til at Høyre er optimister på miljøets vegne.

Høyre mener at markedsøkonomi og miljø går hånd i hånd. Vi må derfor ikke kaste ”barnet ut med badevannet”, i den forstand å ødelegge næringslivet for å redde miljøet. Tvert imot er et aktivt og sterkt næringsliv som gir økonomisk vekst en forutsetning for å kunne løse miljøproblemene.

Best landbrukspolitikk? Det er Høyre det!

Jeg registrerer at Asbjørn Svarva i Miljøpartiet De Grønne i skriver i Adresseavisen at han har satt seg inn i de ulike partiers landbrukspolitikk og har overraskende nok kommet til at MDG sin politikk er den beste. Hva Svarva bedriver med på sin fritid er opp til ham selv, men pålitelig og uavhengig analyse av landbrukspolitikk tviler jeg på at det blir.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har laget en rapport som viser effekten av Høyres jordbrukspolitiske program for Stortingsvalget 2013 på lang sikt. Høyres jordbrukspolitikk er i rapporten sammenlignet med en situasjon der jordbrukspolitikken videreføres basert på historiske trender de siste 15 årene (referansebane).

Høyres landbrukspolitikk vil bety:

• Økt matproduksjon. Produksjonen vil øke med 11 %, noe som tilsvarer referansebanen.

• Landbruk i hele landet. 54 % av produksjonen vil foregå i distriktene, noe som er 2 % mer enn i referansebanen.

• Sterkere reallønnsvekst for bønder («vederlag til arbeid») enn sammenlignet med referansebanen. Med Høyres politikk vil reallønnsveksten være på 50 % frem mot 2021, mot 42 % i referansebanen.

Høyres landbrukspolitikk vil i tillegg være enda bedre for norske bønder enn det rapporten viser, fordi effekten av våre generelle skattelettelser ikke er en del av denne utredningen. Oppmykning av delingsforbud, fjerning av priskontroll og boplikt vil, sammen med redusert skatt på salg av landbrukseiendommer, gi ytterligere positive virkninger.

Verdien av menneskeliv til sjøs

Norge har verdens største tetthet av fritidsbåter med våre 380.000 båter over jolle-størrelse. Og få steder i Trøndelag denne sommeren vil dette være tydeligere enn når Knarrlagsundet fylles for å høre Åge Aleksandersen spille. Dessverre omkommer det hvert år alt for mange i ulykker på sjøen, 61 prosent av alle dødsfall i ulykker til sjøs kunne vært unngått dersom man hadde brukt redningsvest.

Trygghet er viktig til sjøs. Trygt arbeidsmiljø for de som jobber på båt, trygg reisevei for de som tar båt til skole og arbeid, og for feriefolket handler det om trygge lokalsamfunn. I kystnasjonen Norge er det et tankekors at vi har en redningstjeneste som må selge skrapelodd og vafler for å opprettholde et tilfredsstillende sikkerhetsnivå langs kysten. Må brannvesenet selge kaker og lodd?

Derfor har Høyre gått inn for å øke tilskuddet til Redningsselskapet med 20 millioner i stedet for kutt med 44 millioner, som er det de har oppnådd i dag. Sammen med økt tilstedeværelse og synlighet av politi på sjøen vil det hjelpe mot alvorlige ulykker til sjøs.

Høyre vil også at alle alvorlige ulykker med fritidsbåter skal granskes for tekniske feil ved båten og manglende førerferdigheter, ikke bare straffbare forhold som i dag. På den måten kan vi få et bedre bilde av årsaksforholdene bak ulykkene, og på den måten kunne finne effektive tiltak for å bedre sikkerheten til sjøs.

Denne ressursøkningen vil kunne påvirke holdninger og sikkerhetssituasjonen på flere områder som i sum vil utgjøre en betydelig reduksjon av sjansen for dødsfall i ulykker til sjøs. Såpass synes vi at våre medmennesker er verdt.

God sommer, og husk redningsvest!

(Foto: Kjell A. Olsen)

Helsekø som sparetiltak? Nei takk!

 "50 000 mennesker i helsekø er hjerterått!" sa Gro og krevde regjeringens avgang i 1985. Siden de rødgrønne tok over i 2005 er det blitt 80 000 flere i helsekø, en trend som startet nesten på dagen at de flyttet inn i regjeringskontorene. Fra 2001 til 2005 gikk helsekøen ned 60 000 med en borgerlig regjering.

Nå som vi har forsøkt den rødgrønne oppskriften for å gjøre noe med helsekøen i åtte år og sett at ikke bare har den ikke fungert, men faktisk gjort problemet større, da er det på tide med nye idéer. Når salg av helseforsikring med behandlingsgaranti har skutt i været, og vi har fått et samfunn hvor de med best råd eller snille arbeidsgivere kan få kjøpe seg fri fra helsekøen, da har vi ikke et samfunn med muligheter for alle.

Høyre vil effektivisere sykehusene for å skape et best mulig offentlig behandlingstilbud, men også sikre at pasienter som har krav på behandling skal få dette for det offentliges regning, enten behandlingen skjer ved offentlige, private eller utenlandske sykehus.

Høyre anerkjenner at pasienter er like forskjellige som alle andre og har ulike behov, og at ingen enkelt løsning vil være god nok for absolutt alle. Høyre vil sikre brukere av offentlig velferd et mangfold av tjenester og økt innflytelse over egen hverdag. Dette skal være en mulighet for alle, ikke bare for dem med god
økonomi.

Selvsagt vil det koste samfunnet mer å behandle flere, men dette er pasienter som allerede har fått garantert behandling av det offentlige

Innen helsevesenet står valget i høst om fortsatt lange helsekøer og frikjøp for de rike, eller kortere helsekøer og tilpassede tilbud og selvbestemmelse for den enkelte.

Høyre er klar for nye idéer og bedre løsninger. Er du?

En skole som gir muligheter for alle

Det finnes mange triste og tragiske skjebner. Mange barn og unge som kommer fra trange kår eller fra en vanskelig bakgrunn. For de kan skolen være et sted de kan være noen andre, finne og dyrke et talent, ha en verdi. Og et  hvor de kan få muligheten til å sted løfte seg selv ut og forbi en vanskelig bakgrunn. For å få til dette trengs en skole med dyktige lærere som ser enkelteleven og tilpasser undervisningen for å finne frem og stimulere den enkeltes talent slik at alle får en verdi. En skole hvor sosial bakgrunn ikke spiller noen rolle, men hvor læringen er i fokus, det bidrar til å løfte barn ut av fattigdom. Dette er ikke enhetsskolen, som lar fattigdom gå i arv. Dette er Høyreskolen hvor læring står i sentrum for å gi muligheter til alle.

Mer byråkrati eller bedre tjenester?

Knapt noen regjering har brukt mer penger enn den sittende og få så lite igjen for det. Og likevel trekker Jens Stoltenberg frem en graf som viser en enorm vekst i offentlig ansatte i hans regjeringstid som sin favorittgraf. Når vi får vite at nesten all økning av offentlig ansatte er kommet i direktorater og departementer, og i svært liten grad i tjenesteyting, så er det lov å stille spørsmål ved Jens' entusiasme.

Lærere, førskolelærere og sykepleiere forteller at de snart bruker mer tid på å rapportere inn til et stadig voksende byråkrati enn på det de egentlig skal jobbe med. Det fortelles om tungrodde systemer som spiser mer og mer tid og krefter fra muligheten til å gjøre en god jobb og yte god service.

Nå har de rødgrønne hatt åtte år uten å fått til et enklere og bedre samfunn, I stedet har vi fått et et samfunn med mer byråkrati, overstyring, og rapportering. For de rødgrønne er systemet og reglene viktigere enn menneskene som bor i landet.

Høyre vil ha en best mulig offentlig sektor, og vil innføre en handlingsregel for byråkrati - mer vekst i tjenester enn i papirer. Hva vil du?

Trines katastrofe under lupen

Når Trine Skei Grande sier til DN at det er en "katastrofe for norsk økonomi å utdanne folk til oljen", så er det liten tvil i mitt sinn om at hun strakk poenget sitt vel langt for å på den måten sparke i gang en viktig debatt. Som ventet kom krasse reaksjoner på et krasst utspill. De sto formelig i kø, representantene fra olje- og servicenæringen for å si hvor dumt utspillet var.

Men har Trine et poeng? De fleste av oss er, eller burde ikke være i tvil om at oljen etter hvert vil ta slutt. Den har tatt millioner av år å lage, i kompliserte prosesser, og vi har brukt den opp i forrykende fart. Uansett hvor mange kontrameldinger som vil komme om at man har funnet mer olje, så endrer ikke det faktumet at en dag vil det ta slutt. Og det er ikke slik at all olje fremover vil være like lett tilgjengelig som den har vært så langt. Nei, fremover vil vi bli vanskeligere og vanskeligere å få ut de siste dråpene fra de reservoarene vi har i dag, og vi må lete og bore på vanskeligere og vanskeligere områder. Vanskeligere utvinning krever mer ressurser, som vil kreve mer penger. Og mer penger vil måtte betales av noen, og det er til syvende og sist oss forbrukere. Vi må betale mer for å komme oss til og fra jobb, skole, barnehage, fotballtrening, teater, café og ikke minst pøbben. Vi må betale mer for å få fraktet de varene vi trenger, for maten, for klærne, for alle duppedittene og underholdningen vår. Vi må betale mer for å få laget de samme varene vi trenger, og vi kan sannsynligvis ikke frakte de fra andre siden av kloden. Denne utviklingen vil skje i takt med vårt stadig økende forbruk av denne ikke-fornybare energien.

Dette alene burde være grunn god nok til å finne alternative energikilder, nye måter å tenke ikke bare energiproduksjon, men også energiforbruk. Og fordi vårt samfunn og levemåte er så gjennomsyret og avhengig av olje, så kan vi ikke vente med å finne og videreutvikle hvordan og hva vi skal leve av den dagen oljen er enten borte, eller så vanskelig å få tak i at kun de rikeste vil ha råd til den.

På toppen av dette kommer miljø- og klimapåvirkningene som vår oljebruk påfører. For selv om ikke alle er enige om vår oljebruks påvirkning på verdensklimaet, så tror jeg vi kan samles om en enighet om at luften i skogen kjennes friskere og bedre enn ved de mest trafikkerte veiene.

Når vi så vet at det utdannes flere direkte eller indirekte til olje- og serviceindustrien enn til alternativene, så bør det ikke være tvil om at det her snakkes om en skjev fordeling om en ser samfunnet som helhet i et lengre perspektiv enn de neste par stortingsperioder. Det utdannes ikke nok, forskes ikke nok, og ny utdanning og forskning tas ikke nok i bruk i samfunnet.

Og det er her jeg tror Trine forsøkte å rette samfunnets søkelys, og det klarte hun så absolutt. Men om hennes krasse utsagn faktisk fører til en bedring av denne skjevfordelingen av innsats, eller om at utsagnet ble så ekstremt at det faller på sin egen urimelighet, og overskygges av motargumentene. Det vil i så fall være synd. Synd for våre barn, våre barnebarn, men også for de av oss som enda har en del år igjen til pensjonsalder.

Vi bør satse mer på utdanne flere innen fornybar energi og smartere energiløsninger. Vi bør forske mer på fornybar energi og hvordan ta den i bruk. Og vi må ikke minst bli flinkere til å ta i bruk de menneskene med kompetansen, og ta i bruk de nye løsningene som kommer ut av forskningsinnsatsen nasjonalt og internasjonalt, som jeg har skrevet litt om før.

Det er ikke katastrofalt at vi utdanner så mange til oljeindustrien. Enda. Men det er ikke veldig lenge til vi trenger folk som er eksperter på området, og helst med lang, lang fartstid. Så la oss håpe at Trines utspill fikk åpnet et par øyne til.

Utviklingen går fremover - også for el

Fredag formiddag var en elbuss på besøk i Trondheim. Den går 25 mil på en lading, og det er teknologien som den er per i dag. Og utviklingen går stadig fremover. Det er ikke mange årene siden elbil var synonymt med lite mer enn en pappkasse på hjul, men teknologien gikk fremover, og snart fikk vi en ny og bedre Th!nk, og så vant Nissan Leaf Car of the Year i 2011.

Med Tesla Model S og Nissan Leaf begynte elbilene å faktisk se ut som helt vanlige biler, og ha mye lenger rekkevidde og mer komfort enn tidligere biler. Teknologien går fremover, og akkurat som elbil har blitt et fullgodt alternativ til utslippsbil for veldig mange, har jeg klokkertro på at bussene vil følge samme utvikling. Denne elbussen YTP-1 fra Ebusco i Nederland synliggjør denne utviklingen.

Mange vil kanskje si at 25 mil er lite for en rutebuss, men det er en flying start. Med 25 mil er det fullt mulig å bruke til å supplere på tider med høyere trafikk, og dersom man kan lader bussen når sjåføren uansett har pause, så vil den kunne gå lenger på en dag enn 25 mil. Etter hvert som batteri- og ladeutviklingen skrider stadig fremover vil rekkevidden på både elbuss og elbil bli bedre og bedre.

Hvis man et øyeblikk ser bort fra de mange svært tydelige miljøfordelene med å kjøre elektrisk fremfor biler og busser som slipper ut eksos, så kan en tenke at dersom en bil går å strøm, så har man veldig mange kilder til energi Vannkraft, vindkraft, solkraft, bølgekraft, jordvarmekraft, tidevannskraft, biobatterikraft er noen av kildene som er mer miljøvennlige i seg selv, men det ytterste kan man også bruke olje og gass til å produsere strøm. Mens en bensin- eller dieselbil har kun én kilde til energi - olje.

Denne fleksibiliteten i seg selv burde jo tilsi at man burde få flere ting over på å bruke elektrisitet fremfor olje.  Så hvorfor gjør vi ikke dette i større grad enn i dag? Fordi olje lar seg lettere lagre. Elektrisitet er i dag ferskvare. Den mengden energi som man trenger til en del formål, og på så ulike og ufremkommelige steder og rekkevidder, og det faktum at elektrisitet i da lar seg vanskelig lagre, gjør at å basere seg på elektrisitet gjør en også avhengig av infrastruktur.

I flere generasjoner har vi som mennesker vært bortskjemte med den lette tilgjengeligheten på olje, og muligheten til å frakte olje rundt for å erobre verden. Vi er blitt vante med å ikke tenke mer på hvordan vi skal få kraft til å utføre det vi trenger - det er jo bare å fylle på tanken!

Jeg tror at fremtidens tankegang rundt kraftproduksjon vil bære mer preg av at kraft produseres nære der den trengs, og at vi blir mer bevisste på direkte sløsing med energi. Slik som ved dårlig isolering og dårlig lufting i bygg og hus som dermed gir behov for mye strøm til oppvarming eller nedkjøling. Eller vårt ønske om å belysning på alt, til alle tider, men uten å tenke på hvordan lyset produseres. Bortsett fra LED-lys, så lager alle lyskilder varme, eller overskudd av energi. På vinteren er jo dette snedig, men kanskje ikke like mye på sommeren?

Utviklingen går fremover også på kraftproduksjonsområdet. Solcellepaneler er ikke de mindre pene hyttepanelene vi er vant med. De kommer i flere typer og fasonger, og med flotte flater, noe som det fantastisk ambisiøse prosjektet Powerhouse One på Brattøra i Trondheim viser på en elegant måte, hvor hele takflaten er dekt av solceller.

Fremtiden er spennende, full av håp og elektrisk. Men stegene mot fremtiden tar vi allerede nå. Etter hvert som flere og flere ser fordelene med å isolere bygg og hus bedre, sørge for bedre lufting, bruke LED til belysning, kjører elbil og elbuss, etter hvert som flere beslutningstakere i samfunnet ser fordelen av småskala kraftproduksjon og utbygging av infrastruktur, og etter hvert som teknologien blir bedre, mer effektiv, og mer  tilgjengelig for de fleste, så kommer vi nærmere og nærmere et bærekraftig samfunn.

Fremtiden er tilgjengelig og mulig. Vi må bare tørre å tenke nytt, alle sammen.

Mer byråkrati eller mer vei?

Regjeringen er veldig glad i å skryte av at den har brukt flere milliarder enn noen regjering før på vei og bane. Det er omtrent like sensasjonelt som å si at du får mer penger etter en lønnsøkning. Det som derimot er oppsiktsvekkende er at den samme regjeringen har fått mindre vei og bane for pengene enn tidligere regjeringer. Når vi kan lese at milliarder går bort i dårlige innkjøp og utstrakt konsulentbruk, og når Vegvesenet selv sier at kun 5 % av våre stamveier er i fullgod stand, begynner man å se et skrikende behov etter nye idéer og bedre løsninger.

Et vedlikeholdsfond der avkastningen skal gå til opprustning av veier og jernbane.

Flere større prosjekter hvor det offentlige samarbeider med private om planlegging, bygging og vedlikehold av lengre strekninger for å sikre raskere utbygging til en kvalitet som varer.

Helhetlige planer som ser flere samferdselsområder sammen, og forpliktende avtaler med kommuner og fylkeskommuner.

Med blant annet disse nye idéene og bedre løsningene som Høyre nå går til valg på vil vi lettere og raskere få ny bru på Sluppen, dobbeltspor til Værnes, og et betydelig løft av stamveiene i og rundt Trondheim.

På samferdselsområdet står valget i høst mellom mer og dyrere byråkrati eller raskere utbygging av vei og bane.

Høyre er klar for nye idéer og bedre løsninger. Er du?

Et godt steg mot et mer gjennomsiktig samfunn

I går vedtok Stortinget regler som gjør at hovedmåten stat, kommune og fylkeskommune skal kommunisere med oss borgere; nå skal hovedformen være digitale utsendinger, mens de som ønsker å reservere seg fortsatt vil få papirpost.

Jeg har sett mye skriverier både for og mot, som f.eks. Kjetil Utnes blogginnlegg, og en del kommentarer på nettartikler. Det er noen argumenter mot som det er lett å skjønne, og det er noen som er vanskeligere å skjønne. Det er mange argumenter for som er lett å se, mens samtidig noen som kanskje ikke er så lett å se.

Først til de som mener at dette er et statlig overgrep og som etterlyser en overgangsordning: Vi har hatt en overgangsordning med frivillig registrering av epost hos offentlige instanser til bruk av ikke-sensitive utsendelser, og i tillegg har vi hatt frivillig innmelding en rekke digitale alternativer til brevpost for mer sensitive utsendelser, slik som Postens tjeneste Digipost. Tiden er kommet for å ta det ett steg lenger.

Fysisk utsendelse av brevpost er tidkrevende og ressurskrevende. Det tar tid å fysisk produsere, legge i brev, frankere, frakte og levere et brev. Det krever sin andel av treverk (papir), blekk og plast (for brev med adressevindu), og ikke minst drivstoff for å frakte brev. Det er rett og slett smartere bruk av tid og ressurser å kunne levere informasjon elektronisk fremfor fysisk. Det gir også en helt annen mulighet for oppbevaring og søk.

For meg representerer dette et viktig steg for det norske samfunn inn i fremtiden. En fremtid som jeg håper vil inneholde mer informasjon tilgjengelig for oss borgere. En fremtid hvor vi har full innsikt i alt som angår oss, uten at vi må sitte i telefonkø, eller vente ukesvis på å høre hvor saken står.

Jeg har før skrevet min visjon for offentlig sektor. I går tok vi et godt steg på vei mot denne visjonen.

Nye idéer for samfunnsfag

Skolen skal forberede unge mennesker på et liv i det norske samfunn. En skulle tro at dette skulle gjelde spesielt for samfunnsfaget. Men sånn er det ikke.

Signaler i NOU 2012:2 Innenfor og utenfor om at EU og EØS får liten plass i norske læreplaner i skoleverket.

Erik Lundesgaards gjennomgang av den markedsledende boken i samfunnsfag for videregående skole, som viste sjokkerende dårlig kvalitet.

Lærer Kirsten Øvregaard kommer i kommentarfeltet under den sistnevnte artikkelen med en veldig god idé:
Digitale lærebøker som elevene er med å lage.

Dagens ordning med skolebøker fungerer rett og slett for dårlig for samfunnsfag. Det tar tid å researche, forfatte, designe, korrekturlese, kvalitetskontrollere, trykke, selge og distribuere en lærebok. Alt for lang tid i en verden som er i stadig endring.

Øvregaard poengterer at man har kunnskaps- og kompetansemål for hva elevene skal kunne når de er ferdige. Læreren har en utdannelse og bør kunne gis den tilliten til å veilede elevene. Elevene bør kunne gis den tilliten til å selv finne og analysere stoff innenfor de temaene de skal innom. Og på den måten kan samfunnsfaget også bidra til å stimulere den fremvoksende slekt til å bli frittenkende og engasjerte borgere. Og så er det jo en fare for at det er mer gøy for elevene å selv finne ut av ting snarere enn å bli fortalt det av en lærer.

Så spar de pengene som går med på å kjøpe skolebøker i samfunnsfag og andre lignende fag som er i stadig endring, og investér i en nasjonal digital kunnskapsbase for samling av artikler, både vitenskaplige, og fra andre skoleelever.

Levende fagbank nå!

EU-falliten i skolen

Gjennom EØS er Norge EUs tredje største handelspartner. 80 % av vår eksport går til EU. Svært mange deler av svært mange nordmenns liv påvirkes gjennom EØS. Uansett om man liker EU eller ikke, så kommer ikke EU til å forsvinne med det første. Mye tyder på at EU bare kommer til å bli enda viktigere i de neste tiårene.

Da er det betenkelig at undervisningen om noe så viktig som EU og EØS stort sett stopper etter folkeavstemningen i '94.

Derfor fremmet jeg i dag en resolusjon for Sør-Trøndelag Høyres årsmøte om mer undervisning om vår viktigste handelspartner inn i den norske skolen.