Pappaperm for likeverdet

Pappaperm, eller fedrekvote av foreldrepermisjon er viktig for likestillingen. Sist illustrert av DNs forsideoppslag om at finansmeglere får bonus dersom de ikke tar ut sin fedrekvote.

Å få flere menn til å ta foreldrepermisjon er viktig av mange årsaker. Det er med på å legitimere far som omsorgsperson, samtidig som det legitimerer det å i det hele tatt ta ut foreldrepermisjon.

For fedrenes del, så er det en uvurderlig mulighet til å knytte bånd med sine barn i de formative tidlige årene. Siden halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse og samlivsbrudd, så er disse båndene viktige for at barna selv skal ønske fortsatt kontakt med sin far. Og det bidrar til å legitimere far som omsorgsperson i rettsavgjørelser om foreldre- og besøksrett, et område som fremdeles langt på vei favoriserer mor.

Mange kvinner opplever og har opplevd å miste eller bli hengende etter i karriereløpet etter endt foreldrepermisjon. Fra et arbeidsperspektiv er det lett å forstå - man behøver å få oppgaver gjort, og da er det lettere å forholde seg til de som er på jobb. Men hvis normen er at fedre som mødre tar ut sin foreldrepermisjon, så vil det bli mer naturlig i ethvert arbeidsforhold at foreldre tar ut permisjon, og man lærer seg å jobbe rundt det uten at det betyr tapte muligheter for den som tar ut permisjon.

Flere fedre som tar fedrepermisjon betyr mye for både mødre og fedre, og hvordan vi som ledere og kolleger ser på det å ta omsorg for barn. Men dessverre er det slik for mange fedre at dersom ikke de ikke har direkte krav på dagene, så er det ikke aksept for at de tar de ut heller. At dette er tilfelle blant finansmeglere har vi nettopp sett, men det gjelder også for mange håndverkere. 

Jeg har som generelt utgangspunkt at det offentlige bør gripe minst mulig inn i det som bør være private avgjørelser, men i dette tilfellet har vi alt å vinne, og lite å tape på å gjøre det, både som samfunn og som privatpersoner. Så inntil det er akseptert på alle arbeidsplasser at far som mor tar foreldrepermisjon, uten at det går nevneverdig ut over arbeids- og utviklingsmulighetene for den enkelte, så bør vi ha en større andel av foreldrepermisjonen reservert fedre.

Norge bør ta steget mot en moderne stat nå!

EU tar styringen i utviklingen av regnskapsføring i offentlig sektor med utviklingen av European Public Sector Accounting Standard (EPSAS) for periodisert regnskapsføring som skal implementeres innen 2020.

Hvorfor er dette viktig for Norge, hva kan vi tjene på det, og hva i all verden er periodisert regnskap?

I dag fører de fleste statlige virksomheter sine regnskaper etter kontantprinsippet, mens kommuner, bedrifter og frivillige organisasjoner fører etter periodiseringsprinsippet. I et kontantbasert regnskap registreres transaksjoner når et beløp betales eller mottas, mens i et periodisert regnskap registreres transaksjonen når den gjennomføres, uavhengig av når den betales.

Noen statlige virksomheter har gått over til periodiserte regnskaper allerede, og de forteller om bedre vurdering av investering mot drift, økt kostnadskontroll, mer effektiv og treffsikker budsjettering, økt kvalitet i perioderegnskaper, og bedre prising av tjenester til eksterne og interne kunder.

Selv om offentlig sektors formål er forskjellig fra privat næringsvirksomhets mål om å generere økonomisk overskudd, så blir viktig informasjon ikke med i et kontantregnsap, informasjon som kunne blitt brukt til bedre styring.

Direktoratet for økonomistyring har utarbeidet anbefalte statlige regnskapsstandarder for offentlig sektor, kjent som SRS, i henhold til periodiseringsprinsippet, og basert på norsk standard for regnskapsføring i private virksomheter.

EPSAS kommer til å bli europeisk standard i 2020. Å gå over fra en standard for periodisert regnskap til en annen er betydelig mye enklere enn å gå over fra kontantbaserte regnskap. Kunnskapen om hvordan føre og styre etter det er der allerede, og siden både kommunene, næringslivet og frivillige organisasjoner allerede fører etter periodiseringsprinsippet vil det være mye relatert kunnskap å dra veksel på. Synergiene med å innføre periodiseringsprinsippet er mange.

Verktøyene ligger der, prinsippet vil komme til å bli standard, men arbeidet bør starte allerede nå, slik at når det kommer så har vi kompetanse nok i statlige virksomheter til å smidig ta den tid kommer. Og i arbeidet vil vi få bedre oversikt og styring i offentlig sektor. 

SRS og periodisert regnskapsføring bør gjøres obligatorisk for statlige virksomheter innen 2017!

Mer elektrifisering krever mer av oss alle!

Flere og flere elbiler på norske veier, elektrifisering av jernbanestrekninger, elektrisk bybane, og nå elektrifisering av norsk sokkel. LO-forbundet Industri Energi er skeptisk og bekymret. De frykter frykter høyere strømpris, og svekket interesse for etablering og utbygging av el-intensiv industri, slik som Hydros aluminiumsproduksjon. Dette har de nok rett i. Men der hvor LO-forbundet er skeptiske velger jeg heller å se en mulighet for enda flere positive miljøeffekter, effekter som kan få god drahjelp av en etterspørseldrevet økning i strømpriser.

Vi vet at et av de største energislukene i Norge er bygninger og boliger. Her ligger det også et enormt potensiale for energieffektivisering i form av bedre isolering, bedre lufting, utskifting til LED-belysning, varmegjenvinning og alternative varmekilder. Alle tiltak som blir mer lønnsomme med en høyere strømpris, og som samfunnet som helhet nyter godt av.

Lenge har vi nordmenn hatt så lave strømpriser at det ikke er så kostbart å ikke bruke energien smartere. Med de el-baserte miljøtiltakene nevnt innledningsvis kan vi dermed få dobbelt miljøeffekt, og sannsynligvis mer enn som så hvis vi er gode nok til å gjennomføre energieffektiviseringen.

Miljømessig ja takk, begge deler, rett og slett!