Tenk grønt - stem blått!

Alt for lenge har venstresiden fått dominere miljøspørsmålet med sine rødideologiske rop om forbud og atter forbud, om hvor sykt vårt samfunn er som forurenser sånn. Og det har stort sett blitt møtt med stadig mer distansering fra problemet. Jo høyere de har ropt og hvest om at vårt forbruk må kuttes, at vil alle må slutte å kjøre bil og fly, jo mer har de galvanisert motstanden mot miljøløsninger.

For det er nemlig ikke sånn at den eneste måten å løse klimaproblemene og berge miljøet vårt på er å bli hippier som danser rundt i en eng og tygger gress. Det er kommet mange gode idéer og bedre løsninger siden 70-tallet. La oss se på noen av de, og hvordan vi gjennom praktiske og gjennomførbare løsninger kan bidra til å bevare miljø og klima.

En av de to største energislukene i Norge, og de med desidert størst "carbon footprint", er bil- og transportparken vår. Bilparken vår slipper ut store mengder karbonmonoksid og andre stoffer ut i luften og naturen vår, det er helt riktig. Men nyere biler er mer og mer miljøvennlige. Volkswagen Blue Motion har f.eks. lavere utslipp enn en Toyota Prius med mange kjøremønstre. Og på kort tid har nullutslippsbiler med elbiler i spissen gått fra å være enkle små plastkasser på hjul til å være fullverdige biler med lengre og lengre rekkevidde og mer og mer av komforten vi er vant med i vanlige biler. Nissan Leaf ble årets bil i 2011, og nye Tesla Model S ligger an til å være nok en revolusjon på elbilfronten, og enda er det mye spennende på horisonten. Det er til og med laget flere elektriske busser som blir større og større og har lengre og lengre rekkevidde. Det er bare et spørsmål om tid før det lages elektriske lastebiler som har lang nok rekkevidde og kan lades fort nok til å kunne begynne å erstatte den bensindrevne tungtransporten.

Høyre vil:

• gjennomgå bilavgiftene for å gjøre det mer lønnsomt med miljøbiler, som plug-in hybrid
• innføre krav om at alle nye drosjer, ferger og tog samt nye kommunale og statlige kjøretøy skal ha lave eller null utslipp innen utgangen av 2018.
• forlenge avgiftsfritaket for miljødrivstoff fram til 2020.
• gi mer penger til bykommuner som satser kollektivt og sikre 50 prosent statlig finansiering til store bybaneprosjekter

Et annet stort energisluk med stort carbon footprint er bygninger. Enorme mengder strøm går med på å varme opp, kjøle ned, lufte og belyse bygninger landet rundt. 

Høyre vil:

• stille strengere krav til energieffektivisering.
• at alle nye offentlige bygg skal være såkalte lavenergihus
• at Husbanken og Enova skal ha gode støtteordninger for energiøkonomiseringstiltak i bedrifter og husholdninger.
• sette et kvantifiserbart enøk-mål for 2020 og 2040.
• innføre skattefradrag for utgifter til enøk og gi mer støtte til utskifting og konvertering av oljefyr.

For både bygninger og biler ønsker Høyre å la det offentlige gå foran og være med på å skape etterspørsel etter miljøvennlig teknologi som både fungerer og som evner å dekke de behov vi har for transport, lys, varme og andre ting som ikke kan ignoreres.

Troen på det frie markedet som det beste verktøy også til å løse miljøutfordringene, er grunnen til at Høyre er optimister på miljøets vegne.

Høyre mener at markedsøkonomi og miljø går hånd i hånd. Vi må derfor ikke kaste ”barnet ut med badevannet”, i den forstand å ødelegge næringslivet for å redde miljøet. Tvert imot er et aktivt og sterkt næringsliv som gir økonomisk vekst en forutsetning for å kunne løse miljøproblemene.

Best landbrukspolitikk? Det er Høyre det!

Jeg registrerer at Asbjørn Svarva i Miljøpartiet De Grønne i skriver i Adresseavisen at han har satt seg inn i de ulike partiers landbrukspolitikk og har overraskende nok kommet til at MDG sin politikk er den beste. Hva Svarva bedriver med på sin fritid er opp til ham selv, men pålitelig og uavhengig analyse av landbrukspolitikk tviler jeg på at det blir.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har laget en rapport som viser effekten av Høyres jordbrukspolitiske program for Stortingsvalget 2013 på lang sikt. Høyres jordbrukspolitikk er i rapporten sammenlignet med en situasjon der jordbrukspolitikken videreføres basert på historiske trender de siste 15 årene (referansebane).

Høyres landbrukspolitikk vil bety:

• Økt matproduksjon. Produksjonen vil øke med 11 %, noe som tilsvarer referansebanen.

• Landbruk i hele landet. 54 % av produksjonen vil foregå i distriktene, noe som er 2 % mer enn i referansebanen.

• Sterkere reallønnsvekst for bønder («vederlag til arbeid») enn sammenlignet med referansebanen. Med Høyres politikk vil reallønnsveksten være på 50 % frem mot 2021, mot 42 % i referansebanen.

Høyres landbrukspolitikk vil i tillegg være enda bedre for norske bønder enn det rapporten viser, fordi effekten av våre generelle skattelettelser ikke er en del av denne utredningen. Oppmykning av delingsforbud, fjerning av priskontroll og boplikt vil, sammen med redusert skatt på salg av landbrukseiendommer, gi ytterligere positive virkninger.