Plutselig var den her, postvalgkamphverdagen. Brått illustrert av to dager på rad med intet annet program enn min vanlige fulltidsjobb. Ingen morgenaksjon, ståing i bod etter jobb, husbesøk, kampanjeskoleringer eller evig bollepakking. Deler av partiet er fullt i gang med forhandlinger om politikk og posisjoner, så de har fortsatt noen travle dager foran seg, og vel er det.
Men for de av oss som har levd og åndet valgkamp det siste halvåret, og spesielt intenst den siste måneden, så blir overgangen til det "sivile" liv bråere. Det blir et slags tomrom.
Om ikke lenge begynner arbeidet med program, nominasjoner og ikke minst valgkamp til lokalvalget om to år, hvor Trondheim og Sør-Trøndelag også skal få et velfortjent borgerlig styre. Og det vil ta tid. Det er mange som skal høres i skikkelig utforming av politikk, og det er mange hensyn å ta når listeforslag skal settes sammen.
Men enn så lenge er det brått og plutselig stille. En liten stund. Kunne jeg brukt tiden på mer politikkarbeid? Selvsagt. Kommer jeg til å gjøre det? Neppe. Disse få dagene skal feires, helt for meg selv. De skal nytes med fornøyd uvirksomhet. Her i Trøndelag har værgudene vært i godt humør hele valgkampen (bortsett fra en viss lørdag), så vi har fått en utsettelse på høsten, og den kan nå endelig nytes!