Trines katastrofe under lupen

Når Trine Skei Grande sier til DN at det er en "katastrofe for norsk økonomi å utdanne folk til oljen", så er det liten tvil i mitt sinn om at hun strakk poenget sitt vel langt for å på den måten sparke i gang en viktig debatt. Som ventet kom krasse reaksjoner på et krasst utspill. De sto formelig i kø, representantene fra olje- og servicenæringen for å si hvor dumt utspillet var.

Men har Trine et poeng? De fleste av oss er, eller burde ikke være i tvil om at oljen etter hvert vil ta slutt. Den har tatt millioner av år å lage, i kompliserte prosesser, og vi har brukt den opp i forrykende fart. Uansett hvor mange kontrameldinger som vil komme om at man har funnet mer olje, så endrer ikke det faktumet at en dag vil det ta slutt. Og det er ikke slik at all olje fremover vil være like lett tilgjengelig som den har vært så langt. Nei, fremover vil vi bli vanskeligere og vanskeligere å få ut de siste dråpene fra de reservoarene vi har i dag, og vi må lete og bore på vanskeligere og vanskeligere områder. Vanskeligere utvinning krever mer ressurser, som vil kreve mer penger. Og mer penger vil måtte betales av noen, og det er til syvende og sist oss forbrukere. Vi må betale mer for å komme oss til og fra jobb, skole, barnehage, fotballtrening, teater, café og ikke minst pøbben. Vi må betale mer for å få fraktet de varene vi trenger, for maten, for klærne, for alle duppedittene og underholdningen vår. Vi må betale mer for å få laget de samme varene vi trenger, og vi kan sannsynligvis ikke frakte de fra andre siden av kloden. Denne utviklingen vil skje i takt med vårt stadig økende forbruk av denne ikke-fornybare energien.

Dette alene burde være grunn god nok til å finne alternative energikilder, nye måter å tenke ikke bare energiproduksjon, men også energiforbruk. Og fordi vårt samfunn og levemåte er så gjennomsyret og avhengig av olje, så kan vi ikke vente med å finne og videreutvikle hvordan og hva vi skal leve av den dagen oljen er enten borte, eller så vanskelig å få tak i at kun de rikeste vil ha råd til den.

På toppen av dette kommer miljø- og klimapåvirkningene som vår oljebruk påfører. For selv om ikke alle er enige om vår oljebruks påvirkning på verdensklimaet, så tror jeg vi kan samles om en enighet om at luften i skogen kjennes friskere og bedre enn ved de mest trafikkerte veiene.

Når vi så vet at det utdannes flere direkte eller indirekte til olje- og serviceindustrien enn til alternativene, så bør det ikke være tvil om at det her snakkes om en skjev fordeling om en ser samfunnet som helhet i et lengre perspektiv enn de neste par stortingsperioder. Det utdannes ikke nok, forskes ikke nok, og ny utdanning og forskning tas ikke nok i bruk i samfunnet.

Og det er her jeg tror Trine forsøkte å rette samfunnets søkelys, og det klarte hun så absolutt. Men om hennes krasse utsagn faktisk fører til en bedring av denne skjevfordelingen av innsats, eller om at utsagnet ble så ekstremt at det faller på sin egen urimelighet, og overskygges av motargumentene. Det vil i så fall være synd. Synd for våre barn, våre barnebarn, men også for de av oss som enda har en del år igjen til pensjonsalder.

Vi bør satse mer på utdanne flere innen fornybar energi og smartere energiløsninger. Vi bør forske mer på fornybar energi og hvordan ta den i bruk. Og vi må ikke minst bli flinkere til å ta i bruk de menneskene med kompetansen, og ta i bruk de nye løsningene som kommer ut av forskningsinnsatsen nasjonalt og internasjonalt, som jeg har skrevet litt om før.

Det er ikke katastrofalt at vi utdanner så mange til oljeindustrien. Enda. Men det er ikke veldig lenge til vi trenger folk som er eksperter på området, og helst med lang, lang fartstid. Så la oss håpe at Trines utspill fikk åpnet et par øyne til.