Jeg har ingen måte å egentlig se hvordan fremtiden faktisk kommer til å bli, ikke engang i min egen levetid. Klart jeg har redskapene og fakultetene til å komme med mange mer og mindre sannsynlige utfall og retninger.
Men samtidig er jeg klar over at det samme trodde generasjonen før meg. Og de bommet. Stort. På svært mange områder er det en helt annen verden nå enn da. Verden siden da har utviklet seg raskt. Raskere enn noen forutså da. Og verden endres raskere nå. Der vi snakket om tiår som hang sammen før 2000 snakket vi om femårsperioder etter. Og nå? Tilogmed tre år er lenge. Vi aner så lite om fremtiden og hva den bringer at det er nesten umulig å forberede seg på den.
Nesten.
Det er mulig å lære mest mulig om det som er rundt oss nå, og hvordan det har blitt slik. Det gir oss fjell å stå på for å ta i mot fremtiden. Og det er mulig å gjøre små steg i retning av en fremtid man ønsker seg, i håp om å gjøre den virkelig. Kanskje kan selv de små endringene gjøre verden til et bedre sted, gjøre den gode fremtiden bare litt mer tilgjengelig? Eller kanskje ikke. Kanskje er det nytteløst, slik mange ting i etterkant viser seg å være.
Det har egentlig ingenting å si. Så lenge du prøver å gjøre noe bedre rundt deg, så blir verden bedre for noen. Om det så bare er de nærmeste, så er den blitt et bedre sted. Og det er det som betyr noe. Ikke det flyktige resultatet langt der framme, som vi kanskje aldri når, men veien dit. Ønsket om en bedre verden skaper en bedre verden, men kanskje ikke den du så for deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar