Individual Savings Account - en god idé for England

Foto: Andrey Cherkasov / Colourbox

Jeg har en kompis bosatt i England som fortalte meg at der har de siden 2015 hatt en interessant policy for sparing, en såkalt Individual Savings Account (ISA). Du kan ha blant annet en for banksparing og en investeringskonto og sette inn opptil £20.000 i året totalt fordelt på de to kontoene, og all rente og avkastning du får på sparing og investering gjennom disse kontoen er 100% skattefritt, inkludert uttak. Det betyr at hvis du får "all in" på aksjer hvert og sparer f.eks. £10.000 i ti år så har du £100.000 kroner pluss all avkastning skattefritt etter ti år.

Det har virket veldig godt for å øke folks sparevilje, og trygget privatøkonomien til mange familier. Kunne dette hatt samme effekt i vårt hjemlige Norge? Svaret tror jeg er "fin tanke, men..."

På grunn av vårt system med å bruke nettoformue som beregningsgrunnlag for formueskatt, og at de fleste har nok gjeld til å kansellere ut nok formue til å komme under minstegrensen for formueskatt, så blir sparing i praksis skattefritt i Norge også. Du får til og med skattefradrag på 23% av gjeldsrenter.

Aberet for den enkelte er selvsagt at du må betale gjeldsrente for gjelden som skal kansellere ut formuen. Svært mange har lånt helt opptil smertegrensen av hva økonomien deres tåler.

Aberet for den oppvoksende slekt er at det som de aller fleste velger å ta opp gjeld for å kjøpe eller med pant i er boliger, enten egne eller utleieboliger. Og siden et tilleggsformål er å ha høy nok gjeld for å kansellere ut formue, så er dette med på å drive opp boligpriser, som gjør det vanskeligere for førstegangskjøpere å eie sitt eget hjem.

Englands system hadde kanskje vært sunnere for Norge, men jeg tror ikke vi klarer å gjøre overgangen. Fordi det ville bety fjerning av nettoformueprinsippet og skattefradrag for gjeldsrenter. Og siden såpass mange er såpass dypt inne i det allerede, så ville svært manges privatøkonomi påvirkes dramatisk, og enhver regjering som tør å gjøre det vil måtte ikke bare stå til ansvar for forverret privatøkonomi for enkeltfamilier og miste stemmer fra de, men også fra en dramatisk nedgang, kanskje et krakk i økonomien som helhet når familier strammer inn sine innkjøp voldsomt.

Ofte har gode idéer konsekvenser langt ut over det man først ser. Spørsmålet er om vi tør ta sjansen.