Skolen skal forberede unge mennesker på et liv i det norske samfunn. En skulle tro at dette skulle gjelde spesielt for samfunnsfaget. Men sånn er det ikke.
Signaler i NOU 2012:2 Innenfor og utenfor om at EU og EØS får liten plass i norske læreplaner i skoleverket.
Erik Lundesgaards gjennomgang av den markedsledende boken i samfunnsfag for videregående skole, som viste sjokkerende dårlig kvalitet.
Lærer Kirsten Øvregaard kommer i kommentarfeltet under den sistnevnte artikkelen med en veldig god idé:
Digitale lærebøker som elevene er med å lage.
Dagens ordning med skolebøker fungerer rett og slett for dårlig for samfunnsfag. Det tar tid å researche, forfatte, designe, korrekturlese, kvalitetskontrollere, trykke, selge og distribuere en lærebok. Alt for lang tid i en verden som er i stadig endring.
Øvregaard poengterer at man har kunnskaps- og kompetansemål for hva elevene skal kunne når de er ferdige. Læreren har en utdannelse og bør kunne gis den tilliten til å veilede elevene. Elevene bør kunne gis den tilliten til å selv finne og analysere stoff innenfor de temaene de skal innom. Og på den måten kan samfunnsfaget også bidra til å stimulere den fremvoksende slekt til å bli frittenkende og engasjerte borgere. Og så er det jo en fare for at det er mer gøy for elevene å selv finne ut av ting snarere enn å bli fortalt det av en lærer.
Så spar de pengene som går med på å kjøpe skolebøker i samfunnsfag og andre lignende fag som er i stadig endring, og investér i en nasjonal digital kunnskapsbase for samling av artikler, både vitenskaplige, og fra andre skoleelever.
Levende fagbank nå!