Nye idéer for samfunnsfag

Skolen skal forberede unge mennesker på et liv i det norske samfunn. En skulle tro at dette skulle gjelde spesielt for samfunnsfaget. Men sånn er det ikke.

Signaler i NOU 2012:2 Innenfor og utenfor om at EU og EØS får liten plass i norske læreplaner i skoleverket.

Erik Lundesgaards gjennomgang av den markedsledende boken i samfunnsfag for videregående skole, som viste sjokkerende dårlig kvalitet.

Lærer Kirsten Øvregaard kommer i kommentarfeltet under den sistnevnte artikkelen med en veldig god idé:
Digitale lærebøker som elevene er med å lage.

Dagens ordning med skolebøker fungerer rett og slett for dårlig for samfunnsfag. Det tar tid å researche, forfatte, designe, korrekturlese, kvalitetskontrollere, trykke, selge og distribuere en lærebok. Alt for lang tid i en verden som er i stadig endring.

Øvregaard poengterer at man har kunnskaps- og kompetansemål for hva elevene skal kunne når de er ferdige. Læreren har en utdannelse og bør kunne gis den tilliten til å veilede elevene. Elevene bør kunne gis den tilliten til å selv finne og analysere stoff innenfor de temaene de skal innom. Og på den måten kan samfunnsfaget også bidra til å stimulere den fremvoksende slekt til å bli frittenkende og engasjerte borgere. Og så er det jo en fare for at det er mer gøy for elevene å selv finne ut av ting snarere enn å bli fortalt det av en lærer.

Så spar de pengene som går med på å kjøpe skolebøker i samfunnsfag og andre lignende fag som er i stadig endring, og investér i en nasjonal digital kunnskapsbase for samling av artikler, både vitenskaplige, og fra andre skoleelever.

Levende fagbank nå!

Berlinmurens fall - 23 år etter

I dag, 9. november er det 23 år siden Berlinmurens fall i 1989. Dette ledet til Sovjets og kommunismens fall, og med det en slutt på den kalde krigen som hadde preget verden i årtier. Den ga også et gjenforent Tyskland, og muligheten til å bringe fred og demokrati til tidligere østblokkland gjennom en utvidelse av EU.

EU danner fortsatt et viktig bolverk mot ekstrem antidemokratisk nasjonalisme i egne medlems- og naboland. Lovfestede menneskerettigheter står fortsatt sterkt i EUs ånd og virke. Vordende medlemsstater, som det tidligere Jugoslavia og Tyrkia er forhandlingsvillige og bringer dermed fred, menneskerettigheter og demokrati til områder som sannsynligvis ikke hadde hatt så mye av det på egen hånd.

Det går dermed en rød tråd fra etableringen av de Europeiske Fellesskap i 1951 til Berlinmurens fall i 1989, og til i dag, hvor EU fortsatt sørger for fred i det som historisk sett har vært verdens mest konfliktfylte region. Tidligere militærdiktaturer, som Hellas, Spania og Portugal, er blitt demokratier, og forblir demokratier på tross av svært vanskelige økonomiske tider. Tyrkia, i sin iver etter å bli EU-medlem demokratiserer og sekulariserer samfunnet sitt, og fungerer som en dempende, moderat stemme i sitt hjørne av verden. Landene som i en borgerkrig brøt ut av Jugoslavia ønsker å bli EU-medlemmer, og gjør demokratiske endringer.

Så 9. november 1989 er en dag å huske. Det er dagen som markerer at EU tok det første steget fra å være en eliteklubb for rike, vestlige land til å være et pan-Europeisk prosjekt for fred, demokrati og menneskerettigheter.