Om å redde verden

Jeg har ingen måte å egentlig se hvordan fremtiden faktisk kommer til å bli, ikke engang i min egen levetid. Klart jeg har redskapene og fakultetene til å komme med mange mer og mindre sannsynlige utfall og retninger.

Men samtidig er jeg klar over at det samme trodde generasjonen før meg. Og de bommet. Stort. På svært mange områder er det en helt annen verden nå enn da. Verden siden da har utviklet seg raskt. Raskere enn noen forutså da. Og verden endres raskere nå. Der vi snakket om tiår som hang sammen før 2000 snakket vi om femårsperioder etter. Og nå? Tilogmed tre år er lenge. Vi aner så lite om fremtiden og hva den bringer at det er nesten umulig å forberede seg på den.

Nesten.

Det er mulig å lære mest mulig om det som er rundt oss nå, og hvordan det har blitt slik. Det gir oss fjell å stå på for å ta i mot fremtiden. Og det er mulig å gjøre små steg i retning av en fremtid man ønsker seg, i håp om å gjøre den virkelig. Kanskje kan selv de små endringene gjøre verden til et bedre sted, gjøre den gode fremtiden bare litt mer tilgjengelig? Eller kanskje ikke. Kanskje er det nytteløst, slik mange ting i etterkant viser seg å være.

Det har egentlig ingenting å si. Så lenge du prøver å gjøre noe bedre rundt deg, så blir verden bedre for noen. Om det så bare er de nærmeste, så er den blitt et bedre sted. Og det er det som betyr noe. Ikke det flyktige resultatet langt der framme, som vi kanskje aldri når, men veien dit. Ønsket om en bedre verden skaper en bedre verden, men kanskje ikke den du så for deg.

Trines katastrofe under lupen

Når Trine Skei Grande sier til DN at det er en "katastrofe for norsk økonomi å utdanne folk til oljen", så er det liten tvil i mitt sinn om at hun strakk poenget sitt vel langt for å på den måten sparke i gang en viktig debatt. Som ventet kom krasse reaksjoner på et krasst utspill. De sto formelig i kø, representantene fra olje- og servicenæringen for å si hvor dumt utspillet var.

Men har Trine et poeng? De fleste av oss er, eller burde ikke være i tvil om at oljen etter hvert vil ta slutt. Den har tatt millioner av år å lage, i kompliserte prosesser, og vi har brukt den opp i forrykende fart. Uansett hvor mange kontrameldinger som vil komme om at man har funnet mer olje, så endrer ikke det faktumet at en dag vil det ta slutt. Og det er ikke slik at all olje fremover vil være like lett tilgjengelig som den har vært så langt. Nei, fremover vil vi bli vanskeligere og vanskeligere å få ut de siste dråpene fra de reservoarene vi har i dag, og vi må lete og bore på vanskeligere og vanskeligere områder. Vanskeligere utvinning krever mer ressurser, som vil kreve mer penger. Og mer penger vil måtte betales av noen, og det er til syvende og sist oss forbrukere. Vi må betale mer for å komme oss til og fra jobb, skole, barnehage, fotballtrening, teater, café og ikke minst pøbben. Vi må betale mer for å få fraktet de varene vi trenger, for maten, for klærne, for alle duppedittene og underholdningen vår. Vi må betale mer for å få laget de samme varene vi trenger, og vi kan sannsynligvis ikke frakte de fra andre siden av kloden. Denne utviklingen vil skje i takt med vårt stadig økende forbruk av denne ikke-fornybare energien.

Dette alene burde være grunn god nok til å finne alternative energikilder, nye måter å tenke ikke bare energiproduksjon, men også energiforbruk. Og fordi vårt samfunn og levemåte er så gjennomsyret og avhengig av olje, så kan vi ikke vente med å finne og videreutvikle hvordan og hva vi skal leve av den dagen oljen er enten borte, eller så vanskelig å få tak i at kun de rikeste vil ha råd til den.

På toppen av dette kommer miljø- og klimapåvirkningene som vår oljebruk påfører. For selv om ikke alle er enige om vår oljebruks påvirkning på verdensklimaet, så tror jeg vi kan samles om en enighet om at luften i skogen kjennes friskere og bedre enn ved de mest trafikkerte veiene.

Når vi så vet at det utdannes flere direkte eller indirekte til olje- og serviceindustrien enn til alternativene, så bør det ikke være tvil om at det her snakkes om en skjev fordeling om en ser samfunnet som helhet i et lengre perspektiv enn de neste par stortingsperioder. Det utdannes ikke nok, forskes ikke nok, og ny utdanning og forskning tas ikke nok i bruk i samfunnet.

Og det er her jeg tror Trine forsøkte å rette samfunnets søkelys, og det klarte hun så absolutt. Men om hennes krasse utsagn faktisk fører til en bedring av denne skjevfordelingen av innsats, eller om at utsagnet ble så ekstremt at det faller på sin egen urimelighet, og overskygges av motargumentene. Det vil i så fall være synd. Synd for våre barn, våre barnebarn, men også for de av oss som enda har en del år igjen til pensjonsalder.

Vi bør satse mer på utdanne flere innen fornybar energi og smartere energiløsninger. Vi bør forske mer på fornybar energi og hvordan ta den i bruk. Og vi må ikke minst bli flinkere til å ta i bruk de menneskene med kompetansen, og ta i bruk de nye løsningene som kommer ut av forskningsinnsatsen nasjonalt og internasjonalt, som jeg har skrevet litt om før.

Det er ikke katastrofalt at vi utdanner så mange til oljeindustrien. Enda. Men det er ikke veldig lenge til vi trenger folk som er eksperter på området, og helst med lang, lang fartstid. Så la oss håpe at Trines utspill fikk åpnet et par øyne til.

Utviklingen går fremover - også for el

Fredag formiddag var en elbuss på besøk i Trondheim. Den går 25 mil på en lading, og det er teknologien som den er per i dag. Og utviklingen går stadig fremover. Det er ikke mange årene siden elbil var synonymt med lite mer enn en pappkasse på hjul, men teknologien gikk fremover, og snart fikk vi en ny og bedre Th!nk, og så vant Nissan Leaf Car of the Year i 2011.

Med Tesla Model S og Nissan Leaf begynte elbilene å faktisk se ut som helt vanlige biler, og ha mye lenger rekkevidde og mer komfort enn tidligere biler. Teknologien går fremover, og akkurat som elbil har blitt et fullgodt alternativ til utslippsbil for veldig mange, har jeg klokkertro på at bussene vil følge samme utvikling. Denne elbussen YTP-1 fra Ebusco i Nederland synliggjør denne utviklingen.

Mange vil kanskje si at 25 mil er lite for en rutebuss, men det er en flying start. Med 25 mil er det fullt mulig å bruke til å supplere på tider med høyere trafikk, og dersom man kan lader bussen når sjåføren uansett har pause, så vil den kunne gå lenger på en dag enn 25 mil. Etter hvert som batteri- og ladeutviklingen skrider stadig fremover vil rekkevidden på både elbuss og elbil bli bedre og bedre.

Hvis man et øyeblikk ser bort fra de mange svært tydelige miljøfordelene med å kjøre elektrisk fremfor biler og busser som slipper ut eksos, så kan en tenke at dersom en bil går å strøm, så har man veldig mange kilder til energi Vannkraft, vindkraft, solkraft, bølgekraft, jordvarmekraft, tidevannskraft, biobatterikraft er noen av kildene som er mer miljøvennlige i seg selv, men det ytterste kan man også bruke olje og gass til å produsere strøm. Mens en bensin- eller dieselbil har kun én kilde til energi - olje.

Denne fleksibiliteten i seg selv burde jo tilsi at man burde få flere ting over på å bruke elektrisitet fremfor olje.  Så hvorfor gjør vi ikke dette i større grad enn i dag? Fordi olje lar seg lettere lagre. Elektrisitet er i dag ferskvare. Den mengden energi som man trenger til en del formål, og på så ulike og ufremkommelige steder og rekkevidder, og det faktum at elektrisitet i da lar seg vanskelig lagre, gjør at å basere seg på elektrisitet gjør en også avhengig av infrastruktur.

I flere generasjoner har vi som mennesker vært bortskjemte med den lette tilgjengeligheten på olje, og muligheten til å frakte olje rundt for å erobre verden. Vi er blitt vante med å ikke tenke mer på hvordan vi skal få kraft til å utføre det vi trenger - det er jo bare å fylle på tanken!

Jeg tror at fremtidens tankegang rundt kraftproduksjon vil bære mer preg av at kraft produseres nære der den trengs, og at vi blir mer bevisste på direkte sløsing med energi. Slik som ved dårlig isolering og dårlig lufting i bygg og hus som dermed gir behov for mye strøm til oppvarming eller nedkjøling. Eller vårt ønske om å belysning på alt, til alle tider, men uten å tenke på hvordan lyset produseres. Bortsett fra LED-lys, så lager alle lyskilder varme, eller overskudd av energi. På vinteren er jo dette snedig, men kanskje ikke like mye på sommeren?

Utviklingen går fremover også på kraftproduksjonsområdet. Solcellepaneler er ikke de mindre pene hyttepanelene vi er vant med. De kommer i flere typer og fasonger, og med flotte flater, noe som det fantastisk ambisiøse prosjektet Powerhouse One på Brattøra i Trondheim viser på en elegant måte, hvor hele takflaten er dekt av solceller.

Fremtiden er spennende, full av håp og elektrisk. Men stegene mot fremtiden tar vi allerede nå. Etter hvert som flere og flere ser fordelene med å isolere bygg og hus bedre, sørge for bedre lufting, bruke LED til belysning, kjører elbil og elbuss, etter hvert som flere beslutningstakere i samfunnet ser fordelen av småskala kraftproduksjon og utbygging av infrastruktur, og etter hvert som teknologien blir bedre, mer effektiv, og mer  tilgjengelig for de fleste, så kommer vi nærmere og nærmere et bærekraftig samfunn.

Fremtiden er tilgjengelig og mulig. Vi må bare tørre å tenke nytt, alle sammen.